Hvordan gjennomføre innholdsanalyse

Innholdsanalyse er en metode for kvantitativ analyse av tekstdokumenter som er mye brukt i samfunnsvitenskap og humaniora. Essensen er å pålitelig bestemme betydningen og retningen til en spesifikk tekstmelding ved å telle semantiske enheter.

Bruksanvisning

1

Alle dokumenter som inneholder tekstmeldinger kan fungere som et gjenstand for studie. Spesielt avisartikler, offentlige taler fra offentlige og politiske skikkelser, bøker, svar på spørreskjema spørsmål, dagbøker, brev, offisielle uttalelser, etc. Innholdsanalyse kan utføres både manuelt og automatisk. Det andre alternativet brukes til å studere store matriser av tekstdata og krever datateknologi og spesielle statistiske programmer.

2

For å utføre en uavhengig innholdsanalyse, uten bruk av automatiske prosesseringsverktøy, er det først nødvendig å bestemme datasamlingen som arbeidet skal utføres med. For eksempel, hvis analysen av pressedekningen av en regional valgkamp antas, vil alle avispublikasjoner om dette emnet for den valgte perioden bli et nødvendig valg.

3

Det andre trinnet i innholdsanalyseprosedyren er valg av semantiske enheter som er direkte relatert til problemet som studeres. Som en semantisk enhet kan være enkeltord, navn, uttrykk som bærer semantisk belastning. I forbindelse med valgkampen kan for eksempel slike enheter være navn på kandidater, setningene "modernisering av økonomien", "utvikling av småbedrifter", "maktkamp", etc. Dessuten skal de utmerkede semantiske enhetene være karakteristiske for alle de studerte tekstene.

4

Neste trinn er en av de viktigste i hele innholdsanalyseprosessen. Dette er kodifiseringen av tekstenheter. Essensen er å utvikle regler for korrelering av semantiske enheter med en liste over analysekategorier. Resultatet av kodifiseringsstadiet er utviklingen av en kodifiserer, som ikke bare inkluderer en liste over observerte indikatorer, men også data om dokumentet de er til stede i. Hvis vi snakker om avisartikler, vil navnet på publikasjonen, byen, utgivelsesdato, format, antall sider, plasseringens side og lignende bli tatt i betraktning.

5

Etter å ha dannet et utvalg av meldinger, valgt semantiske enheter og opprettet en kodifikator, går de direkte til analysen av tekstene. I praksis kommer dette til uttrykk ved å lage en ordbok der hver observasjon (semantisk enhet) refererer til en bestemt type eller klasse i samsvar med kodene til reglene. Etter dette utføres en kvantitativ beregning av bruken av alle semantiske enheter. Et viktig poeng er også tilskrivningen av spesifikke vurderinger (positive, negative eller nøytrale) til nøkkelreferansene. Det kreves med andre ord en ganske fin rangering. Som rangeringsmetoder brukes tradisjonelt skalering ved parvis sammenligning eller den såkalte Q-sorteringsmetoden. Du kan lære mer om begge disse teknikkene i lærebøker om anvendt sosiologi eller statsvitenskap.

6

Innholdsanalyseprosedyren fullføres ved å kvantifisere de innhentede data og beregne det aritmetiske gjennomsnittet av skalaen for hvert tilfelle. Da blir de oppnådde gjennomsnittlige rangeringene rangert på en viss måte.

• Statsvitenskap: forskningsmetoder. J. Mannheim, R. Rich. M.1997
• artikkelinnholdsanalyse