Hvordan bestemme markedsprisen på varer

I forhold til markedskonkurranse blir selskaper tvunget til å bokstavelig kjempe for kundene sine. Markedsverdien på varene er et av instrumentene i denne kampen; dette er den mest sannsynlige prisen som produktene vil bli solgt på markedet. Fra en fornuftig beregning av denne verdien avhenger av suksessen med handelsvirksomheten til bedriften og følgelig dens fortjeneste.

Bruksanvisning

1

To parter er med på å sette markedsverdi: kjøper og selger. Et selskap som selger varer på markedet prøver å etablere en slik verdi som kan dekke alle kostnader for kjøp av råvarer og produksjon, salg, og i tillegg gi netto overskudd. Dermed kan ikke markedsverdien av varene for selgeren være lavere enn kostnaden, ellers vil selskapet operere med tap.

2

Kjøperen tar selvfølgelig også del i dannelsen av markedsverdi, siden det er han som stiller etterspørselen etter et bestemt produkt. Imidlertid er forholdet mellom tilbud og etterspørsel i dette tilfellet en av de avgjørende faktorene. Forbrukeren av produktet har en ide om gjeldende markedspriser for lignende varer fra andre produsenter, og tar en kjøpsbeslutning basert på egne økonomiske evner, behov og selvfølgelig kvaliteten på varene.

3

Produsentens og forbrukerens interesser vil tilfredsstilles hvis markedsverdien på varene overstiger kostnadene med produsentens intellektuelle kapital innebygd i produktene. Selgerens og kjøperens interessebalanse kalles markedsbalanse. Overskuddet til foretaket vil være en tilleggsmargin på produktet, som bestemmes avhengig av mengden forventet inntekt per enhet.

4

Varekostnadene dekker alle kostnadene for bedriften for produksjon og inkluderer kostnader for kjøp av råvarer og utstyr, arbeidskostnader og reklame. Dette konseptet er mye brukt i økonomisk teori. Produsentens intellektuelle kapital bestemmes på grunnlag av en analyse av produksjonsprosessen, fra utvikling av en idé til implementering i en vesentlig produksjonsenhet.

5

Utviklingen av en idé er en kreativ komponent og utføres av ansatte ved flere avdelinger, inkludert markedsavdelingen, som nært samhandler med forbrukerne gjennom markedsundersøkelser og undersøkelser. Deretter, basert på den endelige ideen, utvikles en teknisk løsning som muligens skaper en eksklusiv industriell design som krever patent.

6

Basert på testresultatene fra industrielle prototyper, blir detaljene for den fremtidige produksjonsenheten, utseendet og foredlingen ferdigstilt. Da lanseres masseproduksjon av varer.

7

Som regel legges intellektuell kapital på kostnadene for et unikt produkt, som ikke har noen analoger i markedet. I dette tilfellet har selskapet rett til å sette sin pris, siden konkurransen er nær null. Hvis produktet ikke er unikt, bør du rimelig nærme deg dannelsen av marginer, fremtidig fortjeneste avhenger av det.

8

Det er tre metoder for å beregne markedsverdien til et produkt: kostbart, marked (sammenlignende) og lønnsomt. Den kostnadsbaserte metoden er basert på prinsippet om “produksjonskostnader pluss fortjeneste”. Prisene på varer bestemt med denne metoden kalles kostnadsorienterte priser.

9

Den komparative metoden innebærer å søke i markedet etter produkter fra andre produsenter som ligner på det foreslåtte produktet. Det er en prissammenligning. Imidlertid er denne metoden bare egnet hvis ansatte i bedriften har tilgang til informasjon om priser på andre produsenters handelstilbud.

10

Inntektsmetoden innebærer å forutsi forventede inntekter og legge dem i dannelsen av markedsverdien på produkter. Fordelen med denne metoden er at den er mer rettet mot å oppnå netto fortjeneste, mens anvendelsen er nært knyttet til to andre metoder.